Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 15. januar 2012

352

(15. januar: Hjelpemiddelsentralen)

Eg skal vera din stav
og støtte, dine krykker,
din gåstol og rullator,
dine truger og isbroddar
i god..., nei, i vonde
dagar for i dei gode
får du stø deg sjølv
og andre.

Kjærleiken er ikkje
for amatørar.





                                                                                   amatør

6 kommentarer:

  1. Hei Ola. Jeg kjenner deg ikke godt, men har møtt deg 2 gange på sykehuset, jeg som en av "sikkert mange" rom kammerart med henne, har snakket lidt med deg den ene gangen.
    Den dagen du kom med de vakreste hvite roser til henne,blomstene,
    dine øyne,din opmerksomhet,din varsomhet,og din Kjærlighet var ikke til at ta feil av, din styrke giver henne styrke, en styrke hun vil viser deg,som du ikke skal ta feil av,at ligge på rom med en person med så mye vilje, høre henne ligge og planlegge dagens gjøremål, alt fra bading til planlegging av intak av mat,gå ture i korridoren osv er fantastisk,høre henne snakke om alle hennes kjære og oplevelser hun har hatte med dem er en styrke som også gir kraft. Jeg reiser hjem fra sykehuset i dag, på en måte godt,men samtidig skulle der ikke mere end bare noen dage til for og bli gla i henne, derfor er det også leit og skulle reise hjem, jeg ønsker dere all den styrken dere trenger, jeg vil følge din blogg hver dag ,også er vi,hun og jeg, blitt facebook venner ,så kontakten vil vi beholde.Ha det godt. Hilsen en romkammerart. Randi;-))

    SvarSlett
  2. Det var så godt for henne å ha en romkamerat som er på bølgelengde. Det har blitt mange 70-, 80- og 90-åringer, og da blir praten litt ensidig. Vi har hatt mange harde tørner de siste åra, og vi har mange harde foran oss. Det er derfor det gjør så godt å vite at andre tenker på oss. Ha god bedring, Randi.

    SvarSlett
  3. Du skriver så godt. Måtte alt gå dere så vell!

    SvarSlett
  4. Det er mennesker som gir oss styrke.

    SvarSlett
  5. Hei, Ola. Jeg henger opp dette diktet som ukens dikt her på Molde bibliotek neste uke. Regner med at det er greit for deg :) Jeg syns det var så vakkert. Anne

    SvarSlett
  6. Det setter jeg pris på, Anne.

    SvarSlett