Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 3. januar 2012

364

(3. januar: Den første skal bli den siste)

Så reiser den siste
som har vori heime
på juleferie

den gamle "puinn"-trøya mi, sjela
er så morken
og holete at det er så vidt
ho heng saman

ho egnar seg best til pusseklut
eller golvtue

likevel kler eg ho på meg
og hevdar: ho held
lenge enno

den eldste er den siste
som dreg -  det er berre
erase
and rewind
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)