Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 30. januar 2012

337

(30. januar: Helvetetskartet)

Det kunne vori eit kart
over stjernehimmelen
med stjerntåker, supernovaer
og planetar, men det er eit kart
over helvete
med utflytande skyggar
av arrvev og kontrastvæske-
lysande tumorar
på eit CT-bilde av lungene.

Det kunne vori astronomen si glede
over dei fantastiske mulegheitene,
men det er onkologen sin tristesse
over framtidsutsiktene.

Vi lyttar, tause,
lærer og forstår og kapslane våre
har komi ut av bane.
Vi blir sugd inn
i kvart vårt svarte hol
mens bakkekontrollen kallar
og kallar og berre sporadisk
oppnår kontakt.
Lagt inn av kl.
Etiketter:

2 kommentarer:

  1. Anonym3. februar 2012 kl. 11:10

    Sterkaste eg har lese. Teksta lagar traktorspor i sjela mi.

    SvarSlett
  2. Unknown4. februar 2012 kl. 11:53

    Jeg har en kollega som dreiv på og viset elevene kart over stjernehimmelen mens jeg dreiv på med noe anna i klasserommet. Plutseleg slo det meg at det likna veldig på CT-bildene av lungene til kona mi som vi så på hos legen i sommer. Fra himmel til helvete.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)