Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 12. januar 2012

355

(12. januar: Erkjenning)

Før kikka eg opp på stjernene
og visste kvar eg skulle av
om det var på umerka vidder
eller det opne hav.

No er det så tett med skyer
at no har eg nok med å sjå
meg om etter skjer og grunner
og stien eg vandrar på.

Eg vande meg til å bere
for andre som seig i kne,
eg har så mange å verne
som treng og fortener det.

Da først eg fekk jobb og hyre
da visste eg godt kor eg for,
men no treng eg hjelp til å styre,
ei hand på mitt ratt og ror.

For eg har blitt vant med å falle
for livet og slå meg stygt.
No treng eg at andre lyser,
eit fyr eller fakkel og lykt,
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)