Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 25. januar 2012

342

(25. januar: 20 minus)














Det kvitblåe landskapet
går i seg sjølv,
trekker seg saman
så det er uråd å finne ei åre
å sette ein kanyle i, uråd
å sette våren intravenøst.

Ho sit inne med varme-
pumpa på full guffe, driv
varmen rundt i det vesle kretsløpet
mellom senga og godstolen,
men frys likevel.

Eg går ute i det store kretsløpet
og kikkar opp på den rosa sola
som hutrar på fjelltoppane.

Eg trekker skinnhuva
ned over ørene
og har ikkje mykje varme att.
Eg får halde på den eg har,
til så lenge.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)