Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 5. januar 2012

362

(5. januar: Lyset går/kjem)



I det eg kjører over brua
går lyset ikkje fordi
det blir mørkt
men det er gatelyktene
som slår seg av
fordi det er lyst nok
til at eg kan finne vegen
sjølv. Ho har nesten ikkje feber
i dag og har berre kasta opp
ein gong.

Hendene ligg stødig
på rattet når eg kjører
på jobb.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)