Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 28. januar 2012

339

(28. januar: Etter at det verste er over)

Det såg så sterkt
og friskt ut, dette treet

grønt
i baret, symmetriske
greinkransar, rett
i toppen

det stod både Cato
og Dagmar og Emil av,
men i natt
kom det eit lite
vindgufs

og la det over ende.
Var ikkje budd,
eller var det retninga?

Når eg tenker over det
var det litt mykje tørrkvist
nederst og nordvendt
voks det skjegglav og bladlav
og ulvelav og kartlav og steinlav
og ymse anna.

Eg får hente motorsaga,
det blir god ved
sjølv om det er rote
i margen.
Lagt inn av kl.
Etiketter:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)