Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 26. januar 2012

341

(26. januar: Sorghovud)

Doktor eg treng
ei sjukemelding, dessverre
å vera pårørande
er ingen diagnose,
du er frisk som ein fisk ja faktisk
friskare enn dei fleste fiskar
på din alder

men doktor det er så tungt
å reise seg å stå å gå
det er fordi du har
eit sorghovud
litt større enn dei fleste
men heilt normalt

men det er viktig å trene
spise riktig og sove godt
doktor eg... boy
you're gonna carry that weight
carry that weight a long
time, men hugs

at den vekslar med
golden slumbers
fill your eyes, smiles
awake you when you rise
song the Beatles, det
er den beste medisinen
eg kan foreskrive
seier doktoren.

3 kommentarer:

  1. Streng lege, men kanskje han ser du trenger noe å gjøre også? Ikke stoppe opp.

    Mange måter å takle på.

    SvarSlett
  2. Kjære Ola. I natt fikk jeg ikke sove, sto opp og leste igjennom alle diktene dine. Hadde lest de fleste før, men ikke de aller siste. Ord blir fattige i en slik sammenheng - både når en skal prøve å si noe om situasjonen, det du beskriver. Men også når det gjelder hvordan du skriver ... Jeg er helt overveldet over ordkunsten din! Og nye dimensjoner og ny ordkunst hver dag! Smerten du føler kjenner vi leserne helt inn til margen. Det er flott at du kan dele det med oss, Ola, vi er beæret over at vi får lov å følge med dere og lese disse fantastiske diktene. Idag var jeg så freidig at jeg spredte budskapet på Twitter og Fb siden det lå en mulighet for det på bloggen din. Håper det var greit for deg og Berit. Ønsker dere en god natts søvn og håper det blir en god dag i morgen. Og selvfølgelig at det vonde kan snu.:) <3 Gode klemmer, Gro.

    SvarSlett
  3. Vi som er pårørende har faktisk ingen rettigheter (se den andre bloggen min). Men legen min kan gi meg sjukemelding dersom jeg er psykisk ute av balanse. For meg er ikke det nødvendigvis noe stort problem, men for enkelte kan det være følsomt i forhold til framtidig jobbsituasjon.

    Viss noen av dere ønsker å spre dikta mine videre, er jeg glad for det: fra ensomhet til tosomhet til flersomhet. Det tror jeg på.

    SvarSlett