Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 16. januar 2012

351

(16. januar: Ving skøyter, modell Ballangrud)



Nå, nei, han får ikkje tak
på meg, no heller,
den svarte botnen.
Det er blank nyis
og eg glir med kvasse skøytejern
på verseføttene over det stinkande
slammet, det rotnande dynnet, den sugande
gjørma og søkkestokkane
med dei slimete beingrindene sine
og eg veit kvar råka er
og eg veit kvar straumålen går
og eg glir over åthola
i suveren forakt
og eleganse.

CRP'en
              er
                  på
                       veg
                              ned
og vi glir trygt inn
på den gråkvite gammelisen,
livet og eg, snublar litt
i ruglene, men kjem oss velberga
i land.




Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)