Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 7. januar 2012

360

(7. januar: Til Dr. G. Ernst rørande samfunnsrekneskapen)

I dag har eg berre etthundreogseksti
kilometer å kjøre,
sist var det tohundreogførti og gangen før det
var det trehundreogførti kilometer,
men da var det sommar.
No er det vinter og isete.

Dei snakkar lite om dei pårørande
når dei diskuterer sjukehustilbod, vi
som ikkje har rett på fri
frå jobben, men må kjøre langt
og lenger enn langt,
kvardag som helg, til alle
døgnets tider,
på alle slags vegar og føre.

Vi kjører med hjertet
i halsen fordi det er glatt
og vi ikkje veit kva som ventar oss
når vi kjem fram. Kor alvorleg
er det? Kan vi kjøre roleg heimatt
i dag før vi kjører den samme vegen
i morgon?

Det kjem ikkje fram
i samfunnsrekneskapen kva det kostar
i private bilutgifter og forureining
og tapt produktivitet. Den
rekneskapen inngår ikkje i talla
til sjukehusstyret.

I dag slepp eg med toogeinhalv times kjøring
for å sjå korleis det står til
med ho.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar