Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 8. januar 2012

359

(8. januar: Trist vers)

Ho låg stille i senga,
så opna ho auga, sakte
og streid med å feste blikket
men gradvis brakte
det verda tilbake til ho:
ho såg meg, ho såg
eg var sliten og veik der eg stod.
Eg grein
da eg reiste frå ho der ho låg
og hjertet mitt sank
og sank
og sank
som ein stein.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)