Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 23. januar 2012

344

(23. januar: Liksom-leiken)

Eg liker å brøyte løype.
Det er det ultimate sjølvbedraget

når snøen når meg nesten
til knes og eg kan kalle meg

Fridtjof, Roald, Børge, Erling
eller Lars og innbille meg

at eg ikkje veit at eg går
på ein gjensnødd skogsbilveg.

Feberen er borte og ho
blir betre for kvar dag

da treng vi ikkje tenke på den sjukdommen
som lagar all dritten.

Når eg har brøyta lenge nok
snur eg og går tilbake

i mine eigne spor.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)