Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 14. januar 2012

353

(14. januar: All den gamle skiten)

Vinden har herja fælt
med trærne
i det siste
røska laus tørrkvist og dauskot
og skjegglav og tomme
frøkongler

slengt det frå seg
i sporet så det luggar
under skia.

Greit nok i motbakken, da
gir det sikrare feste,
men når den gamle skiten luggar
i unnabakken
er det like før
eg går på trynet.

Det har lugga
for ho, og, i det siste,
men no
renn bakteriane daude
ut gjennom avløpet
og slangane slepper kvelartaket
på ho.

Det blir kjørt opp
eit nytt spor
og all den gamle angsten
og mareritta og tankegodset
blir karva ned i snøen

og gliden
blir berre betre
og betre.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)