Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 20. januar 2012

347

(20. januar: Når gode råd er gratis)

Det hender faren min stikk innom
for å hjelpe

eg får ikkje start, pappa, seier eg, batteriet
er flatt. Da får vi finne ein liten unnabakke
og skuve deg i gang, legge kreftene til
og kickstarte deg

av og til kjem eg ikkje opp kneika,
står berre og spinn
du får ta av deg jakka, seier han,
og legge den under drivhjula, men da
riv piggane hol i den
kva er viktigast, at jakka di er heil
eller at du kjem deg opp
og over kneika, seier han

og når det hender at bremsene sviktar
og nakkemusklane verker og eg føler
at eg ikkje greier svingen i botnen
av bakken seier han du må tvangsgire ned
ned, seier eg, det går til helvete, ja,
ja, seier han, det kan så vera men
du er gammal nok no

til å lytte til gode råd
du må hugse eg døydde
av kreft i åttini.

2 kommentarer:

  1. Faren min betød veldig mye for meg. Sjøl om han døde av kreft, har jeg bare gode drømmer om han, for jeg fikk følge han heile veien gjennom sjukdommen til han døde.

    SvarSlett