Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 24. september 2012

99

(24. september:  Pusterom)

Nærøysundet 24.09.12























Han har ramla i daudstilla.
Uveret har feia gamle skuldingar
og logiske feilslutningar
på havet.

Eit pusterom
i stormen sitt auge,
tid til å bardunere det viktigaste
fast til berget og livet
før hauststormen fer med det
for godt

eller stenge meg inne
og håpe på det beste.
Det er mitt valg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar