Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 19. september 2012

104

(19. september: Ventemannen sitt testamente)

 


De to månene speiler sjelens skygge.
Haruki Murakami: 1Q84
 
 
Ventemannen
er ein stor illusjonist.
Han får tida til å gå
og til å koma
av seg sjølv.
Han får vinden
til å grave hol i havet
og himmelen til å fylle det
med skyer.
Han får sjela
til å gå ut av seg sjølv
og kroppen til å gå
vidare.
 
Når ventemannen
opnar auga
er tida inne.

Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , ,

1 kommentar:

  1. Unknown19. september 2012 kl. 17:04

    Jeg er snart ferdig med 1Q84. Jeg veit ikke heilt hva jeg synes om boka, men det er beskrivelser der som Ventemannen kjenner seg beslekta med.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)