101

(22. september:   Innkalling til behandling)

Lenge, lenge har vi gått
på den brusteinslagte vegen

på leiting etter det endelege svaret
hos den store tollmannen i smaragdslottet

du kjøpte deg to par raude sko,
for du visste at vegen var hard

undervegs har eg sett meg i speilet
og møtt både fugleskremslet

blikkmannen og løva,
dei ynkelege følgesvennene dine

men akkurat i det den gule pila
har ført oss fram til høgda med utsikt

mot slottet i det fjerne
reiser vegen seg som ein bratt vegg

og slår meg i trynet.
Du tar meg i handa

og seier: det er berre ei synkverving,
vegen går her, beint fram

gradvis gir du meg mot til å tenke og føle
men eg maktar ikkje anna

enn å følge deg heilt fram,
nøkkelen heim må du finne sjølv.