Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 11. september 2012

112

(11. september: Hundedikt I - Melding)

Sportrening med Polka



















Eg har funni ho!
Eg har funni
den eine, ho
eg har leita etter heile tida
i skogar, steinrøyser og ruinar, ho
som trong å bli funni
fordi ho aldri var heilt sikker
på vegen eller kledd for å overleva
soldagen i ørkenen
eller vinternatta på vidda

visst stokk ho
da eg kom brasande over vindfallet,
raggete og pesande, men ho skjønte
på sleikinga på handa og varmen i pelsen
at redninga var nær
om ho ville vente til eg kom tilbake
med fullt mannskap, varme og næring,
transport heimatt i staden for å flykte
lenger bort i utmarka

men det er ikkje alle som forstår
meldinga mi, songane og dikta,
bringkobbelet eg ber i munnen
for å fortelle at eg har gjort funn

venner, venner, sei det forløysande:
VIS!
La meg ikkje velge
mellom eit liv i utlegd
eller å ofre livet for dykk. 
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , ,

1 kommentar:

  1. Anonym11. september 2012 kl. 21:05

    Så herlig! Polka mi ville bare finne "pappa" Ola. Derfor måtte han ligge i enden av sporet. Mine fantastiske trenere, Ronny og Wenche fra Flateby hundeklubb, hjalp oss så sporet ble vellykket :-) Gode minner <3
    Hilsen "mamma" Berit

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)