Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 9. september 2012

114

(9. september: Greie garn)
















Etterpå
kjem alltid
når moroa er over,
når dramaet har stilna,
når du har gjort
det viktige

etterpå
er det tid
for opprydding,
for å greie garna,
tid for det rutinemessige,
kjedeleg arbeidet
som føreset erfaring,
handlag og tolmod

først når dei heng
på garnpinnane, klare
for nytt sett
kan du koma i gang
med resten
av livet ditt.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , ,

1 kommentar:

  1. Unknown9. september 2012 kl. 21:22

    Jeg satte garn sammen med Mohammad i uka som gikk. Han fikk erfare at det er mye fisk i fjorden, førti sik og ørret på fem garn, er stas. Men når fisken er tatt ut og sløya gjenstår det kjedelige: å greie garna. Kjedelig, men nødvendig, men nå henger de på veggen klare for ny fangst.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)