Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 8. september 2012

115

(8. september: Sjøbordsong)

















Vi som er født nedi fjæra
kan av og til og trenge trøst,
høyre at alt har ei meining,
mildt, med forsonande røst:
Vindsus og sjøbordsong,
rullesteinsmulling,
kulingkvin, båredur,
kjølvatnsulling.
Ingen kan tru,
andre enn du,
på livet i stamping og rulling.

Vi som er klora av kuling,
vi som er slengt på eit skjer,
treng at det letnar i havet
eit løfte om leveleg ver.
Vindsus og sjøbordsong,
rullesteinsmulling,
kulingkvin, båredur,
kjølvatnsulling.
Kjølen din skar
eit kortliva far
i havet i stamping og rulling.

Vi som har legi og trutna,
vi som er speka av salt,
treng å få vita at reisa
var mål for og meining med alt.
Vindsus og sjøbordsong,
rullesteinsmulling,
kulingkvin, båredur,
kjølvatnsulling.
Kursen var god
så lenge du stod
ved roret i stamping og rulling.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar