Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 7. september 2012

116

(7. september: Det gode samvitet)

På ein nyglasert pub
der klientellet var det same,
gamle, møtte eg N.N.
Korleis har du hatt det
sidan sist?
Heilt for jævlig.
Vil du høyre?
Nei, elles takk, ikkje eigentleg.
Nei, nei, sa han. Eg
har ikkje snakka med han
sidan da.
Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

1 kommentar:

  1. Unknown7. september 2012 kl. 14:27

    Alt vi gjør av gammel vane uten å meine noe med det. Nå er det ikke så mange som spør oss hvordan det går, for syns skyld, til det er kreft for alvorlig, men jeg må tilstå atjeg sjøl ofte slenger ut spørsmålet uten å være innstilt på å høre hvordan det går. Prøver å skjerpe meg.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)