Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 10. september 2012

113

(10. september: Gåsbua)

foto: Terje Kolaas

















Eg er gåsbua.
Eg har berre ein tone:
kjem-du, kjem-du

om du kom,
kva skulle eg seie
da
Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

1 kommentar:

  1. Unknown10. september 2012 kl. 19:55

    Jeg vokste opp med den ensformige fløytetonen til gåsbua, storspoven, over myrene. For meg blei den sjølve inkarnasjonen av melankoli og tristesse. På vidda i sommer hørte jeg den også. Den hørtes like aleine ut som jeg.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)