Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 25. september 2012

98

(25. september:  Her eg er )

07.15: Soloppgang over Nærøya


















Opp frå ein gammal kirkeruin
stig sola
og lagar eit glasmaleri
under ein uendeleg kvelving.

Ein mosaikk
av reine fargar silar sollyset
gjennom dagen.

Det er hausten
som står opp
av det fullstendige mørkret
og viser meg
kor ufatteleg vakkert
det kan vera
her eg er.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , ,

1 kommentar:

  1. Unknown25. september 2012 kl. 09:05

    Sola står opp over Nærøya, rett over den gaml steinkirka fra middelalderen. Det er en sånn høstdag da hver fargeflekk er skinnende klar og skarp. Det er kaldt, og vinden kjøler. Og mellom disse elementene er det vi skal leve liva våre.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)