Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 29. september 2012

94

(29. september: Klargjering )


















Haustsola
skrevar stuttføtt
over åsen

samlar saman
restane av sommaren.
sopar

det gule og raude
i store dungar
og klargjer jorda

for neste år.
Til slutt tørkar ho over
med ein kvit klut. 
Lagt inn av kl.

1 kommentar:

  1. Unknown29. september 2012 kl. 17:54

    Høsten kompenserer med farger og krystallklar luft for trusselen om tilintetgjørelse. Trist eller trøst? Det finnes nok ikke et entydig svar. I går var vi på Ullevål og fikk greie på neste trinn: strålebehandling. Nok en gang blir kroppen utsatt for ødeleggelse for å kunne bygge seg opp igjen.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)