Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 4. september 2012

119

(4. september: Delete/angre)


















Heldigvis
har dei for vane
å spørre ein gong til

er du sikker på
at du vil slette
alt?

Påfallande ofte
angrar eg meg
og svarar:
Avbryt

Eg er ofte av dei
som ikkje tenker
seg godt nok om,
ein av dei vankelmodige
av hjarte.

Det er godt
at livet er utstyrt
med angrefrist.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar