Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 28. september 2012

95

(28. september:  Det vi ikkje veit noko om)

Bitihorn i den første høstsnøen


















Uskyld
er det vi ikkje veit
noko om

truskyld
er det vi ikkje vil vita
noko om

forlat oss vår truskyld
som vi og forlet
våre uskyldige.

1 kommentar:

  1. Det vi ikke veit noe om - sjøloppholdelsesdriften for meg til å prøve å tru det beste. Om noen timer får vi nye svar på sjukehuset.

    SvarSlett