Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 28. september 2012

95

(28. september:  Det vi ikkje veit noko om)

Bitihorn i den første høstsnøen


















Uskyld
er det vi ikkje veit
noko om

truskyld
er det vi ikkje vil vita
noko om

forlat oss vår truskyld
som vi og forlet
våre uskyldige.
Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

1 kommentar:

  1. Unknown28. september 2012 kl. 09:51

    Det vi ikke veit noe om - sjøloppholdelsesdriften for meg til å prøve å tru det beste. Om noen timer får vi nye svar på sjukehuset.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)