Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 21. september 2012

102

(21. september:  Haust)


















Kulda har satt seg i kroppen
lenge før vinteren.

Ventemannen har ingen ryggrad
men ein istapp

gjennom skrotten frå skallen til sålen.
Tankane er tæla

hjartet er lagt på is.
Ventemannen skrapar rim

av auga og ser ut på verda.
Her er så stille.
Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

1 kommentar:

  1. Unknown21. september 2012 kl. 10:52

    Vi går og venter på beskjed om videre behandling. Å gå sånn i uvissa og vente, vente, vente er vanskelig å takle.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)