Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 2. september 2012

121

(2. september: Fjørfelling)

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Til Steinar    
 
Om det ikkje stoppe bila og tar dæ på,
ja, så får du begynne å gå.
 
Bjørn Vassnes/Nøkken: Om det ikkje går buss
 
I ungdommen
fanga og ringmerka vi gås
i mytinga
mellom brotta og skjera
vest av Valøya.

No, når eg dusjar,
slepp eg å reinske sluket
for håravfall.
Nesten fri for fjør
og fjon må eg erkjenne
at eg er blitt mindre flygedytig.

Skitt, au,
eg er da enno god
til beins.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , ,

1 kommentar:

  1. Unknown2. september 2012 kl. 15:45

    Jeg var så heldig at jeg fikk være med å ringmerke gås for Stavanger Museum i ungdommen omtrent utafor de ytterste skjæra. Vi opplevde til og med å måtte snu fordi haverthannen kom stimende mot småbåten vår fordi vi kom for nært ungen hans. Sånne opplevelser har jeg med meg heile livet, ikke minst når jeg sjøl er nokså fri for "fjør". Det følger ett gode med det: jeg slipper å renske sluken på badet etter dusjen.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)