Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 6. august 2012

148

(6. august: Kvardagen)




















Den vesle smerten
grev umerkeleg bort fundamentet
for kvardagen.

Når det store raset
går er det fordi den vesle smerten
har endra vilkåra

for livet.
Om eg kjenner etter
er den der

men eg kan ikkje
kjenne etter. Eg har ein kvardag
å overleva.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)