Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 7. august 2012

147

(7. august: På vidda)























Det er det same  lyset
men nede i dalen
er det ein tøyeleg baldakin
spent mellom fjelltoppan

her er det den næraste
av dei sjuk himlane,
ein ferniss på firmamentet
ei hinne av lakk
som limar tilveret fast
til ingenting

her kan eg snu meg
i alle retningar
utan å snuble i anna
enn lyset.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)