Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 25. august 2012

129

(25. august: Svevefuglar og flygefiskar)



















Da du let orda henge
i lause lufta,
datt dei til marka

det hjelpte ikkje
at du gret, at du sette
grønne og raude fjør
i enden på dei
og slo dei til vers
som badmintonballar

svevefuglar og flygefiskar
blei dei ikkje,
men sokk i tårene dine
og blei liggande på havsens botn
som forskrudde konkylier
som song

om draumen
om svevefuglar og flygefiskar
da dei blei skylla opp på land
og lagt inn til eit øre
som ikkje forstod

eitt ord.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar