Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 12. august 2012

142

(12. august: Sporlaus)
Mann og hest på Krakavadmyran


















Han som går utanom
veg og sti
må kunne lesa terrenget
og kodespråket
til vegetasjonen
for å finn den beste
kursen, ikkje den kortaste,
ikkje den raskaste,
men den som leider vandraren
til målet med krefter att
til neste etappe.

Sjølv i opne fjellet
legg den sølvgrønne vieren
feller for fot
og dei lysegrønne halla
er tung av myr
og væte, dei grå flekkane
er anten røys eller leire
og berre dei gulbrune
tørrrantane ber meg lett
utan å svikte
under foten.

Har eg valt rett lei
syner det ikkje
eit einaste far
etter meg.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)