Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 29. august 2012

125

(29. august:  Overleve)



















Det er eit hardt,
hardt hav,
det gir ikkje etter
for noko.

Baugen høgg
djupe hakk,
men havet regrupperer
i kjølvatnet
utan eit merke,
utan eit arr
etter meg.

Kunsten
er ikkje å vinne
over havet,
men å få landkjenning
til slutt.
Lagt inn av kl.
Etiketter:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)