Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 15. august 2012

139

(15. august: Draumen om den største ørreten)


















Den største ørreten
finnest der ute
i det grunne fjellvatnet

i time etter time
prøver eg å lokke han,
lure han

til å bite på sluken
eller oterfluene eller gå
i garnet eg set for natta

men enno
har eg ikkje fått han,
den største

berre dei små,
halvstore og store, enno
har eg draumen

å glede meg over
at han går der ute og ventar
på meg

til neste sommar, at endeleg...
dei små går i panna, dei halvstore
og store saltar eg på

for å legge til rak
seks uker før jul.
Men draumen om den største

ørreten
blir aldri fortært
av kvardagen.
Lagt inn av kl.
Etiketter:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)