Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 20. august 2012

134

(20. august: Gulliver si erkjenning)























Hesten snakkar
med ørene.
Eg står og ser på
det han seier,
trekker sjølv på ørebrusken,
men maktar ikkje
å gjera meg forstått.

Like desillusjonert
som Gulliver
må eg innsjå
at mennesket
er ein primitiv skapnad.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar