Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 19. august 2012

135

(19. august: Om romfolk og heroinassistert behandling)














Det landet eg bur i
er så stort
at det ikkje har plass
til fleire.

Det landet eg bur i
er så rikt
at det ikkje har noko
til overs.

Det landet eg bur i
er så likeverdig
at det er meir moralsk
å stjele frå andre

enn å tigge.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar