153

(1. august: Vegarbeidar)

Dei dukkar opp
av asfalten,
små, gule flekkar
som vi kjører lydig utanom,
ikkje av respekt
for dei, men av angst
for steinsprut, djupe hol
og utslett av nylagt asfalt
og riper i lakken.

Når det regnar
står dei nesten stille,
håpar at det skal vera rom
for dei mellom dropane,
men i gråveret
er dei fluoriserande
og lyser for seg sjølv
og oss som er tilstades
ein augneblink

til dei senkar armen
og med ei galant feiande rørsle
byr oss opp til dans,
men som dei alltid avviste kavalerane
dei er, vinkar dei oss vidare,
kastar eit hoverande blikk
etter oss før dei vender seg
for å stoppe
ny vegfarande

og utolmodige
hastar vi vidare
for vi skal så langt
og vi skal rekke så mye
og vi har overflod av alt
med unntak av tid.