Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 12. august 2012

143

(11. august: Naturleg dialektikk)



Men fisk blir det for den som ikkje gir seg















Nordvesting.
Dårleg fiskebett.
Korpen i Krakavadnuten
har funni sloget
eg kasta til han.
Rå og røff
bannar han likevel
mens traneparet
nord i myra
spankulerer høgtidssame rundt
og repeterer
dei samme tre tonane
på basun
morgon og kveld.
Ingen vil vita om
at dei lærer dei to ungane sine
å spidde småfrosk og mus
med det smekre nebbet.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)