Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 18. august 2012

136

(18. august:  Ny diagnose)
























Kven støkk mest:
fuglen på nattekvist
eller eg som går
i mine eigne tankar
om kva som skal skje no,
etter dei nye prøvene

i det han brasar opp
slår hjartet mitt
nokre raske, livredde
vengeslag

før det går opp for meg
at det som flyktar
ikkje er farleg

men det som trykker
i seinsommarnatta
veit eg ingenting om.
Eg går vidare
inn i halvmørkret,
har ikkje anna val.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar