Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 28. august 2012

126

(28.august: Feig fredlaus)


















Tunhovdskrubben
hadde ei klunkehelle
som varsla
når det kom folk.

Når sjukdomen
blir for nærgåande,
etterlet eg ho aleine
og rømmer til skogs.

Fredlaus i eige hovud
held eg auge med prøvesvara
på god avstand

vurderer når det er trygt nok
å vera til stades og ta fatt
på enno ein kvardag.
Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)