Vondt år: stor gutt

Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.

Viser innlegg med etiketten stor gutt. Vis alle innlegg

torsdag 22. mars 2012

285

(22. mars: Stor gutt, no)

Stor gutt, no, førti år
og eg prøver å måle ut tida
i kalenderblad

tenker tilbake
på da du drog heimefrå
som attenåring for å prøve lykka
hadde det vori i mi tid
hadde du reist til sjøs

men det var i di tid
og du reiste berre til hovudstaden
for å erobre den virtuelle verda

den verda som ikkje finst,
men som du går ut og inn av
som det passar deg
og fortel meg om

når du er i mi tid
og vi er tre generasjonar guttar
som går i skogen,
leikar med barkebåtar,
og fiskar

det er ikkje alltid lett
å vera deg, det er ikkje alltid
lett å vera meg,
men du er stor gutt, no,
og du skal vita
at vi har berre ei tid
å dele og ingen kalender
å måle den ut i.