Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 29. desember 2012

3

(29. desember: Alt)

 
Alt er her,
men ingen ting er likevel til
for det er så forgjengeleg,
skjørt, at det varar berre
så lenge du vil
halde det fast,
gripe med krafta du har
og så sleppe taket
i alt når du drar
og eg må leva
med det som er her
og vita det er
alt som var.
Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

1 kommentar:

  1. Unknown29. desember 2012 kl. 21:07

    Et naust som langsomt går over til å bli natur. Alt som er, blir alt som var. Det er i minnet det forblir.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)