(25. desember: Etterpå)
Tomheita etterpå
når det einaste vi har å vente på
er etterbyrden,
når fokuset er på barnet
og mora er etterlatt tom
og i fare for å forblø
dersom ho ikkje blir passa på.
Men Ventemannen er der.
Han har slikt å gjøre
for mens dei tar avstand
frå byttingen og mor hans
sit han på sengekanten
og nynnar ein bånsull
og skriv eit trøstedikt.
Juletreet har begynt å felle nåler
og julepapiret er brent opp
og ingen hugsar kven gavene var frå,
berre kven dei var til.
Vi har overlevd både Mayakalenderen
og Mammons gjenfødelse.
Det bryr ikkje Ventemannen
at det ikkje blei dommedag
eller frelse,
denne jula heller.
når det einaste vi har å vente på
er etterbyrden,
når fokuset er på barnet
og mora er etterlatt tom
og i fare for å forblø
dersom ho ikkje blir passa på.
Men Ventemannen er der.
Han har slikt å gjøre
for mens dei tar avstand
frå byttingen og mor hans
sit han på sengekanten
og nynnar ein bånsull
og skriv eit trøstedikt.
Juletreet har begynt å felle nåler
og julepapiret er brent opp
og ingen hugsar kven gavene var frå,
berre kven dei var til.
Vi har overlevd både Mayakalenderen
og Mammons gjenfødelse.
Det bryr ikkje Ventemannen
at det ikkje blei dommedag
eller frelse,
denne jula heller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar