Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 12. desember 2012

20

(12. desember: Vintertilveret)

Fossekallen
ser at himmelen
speglar seg i straumen
og rømmer frå verda
og  frosten og forsvinn
mellom rosa skyar.

Eg stoppar på brua,
og følger han med blikket,
boren av grå kvardag
mellom original
og kopi.

Fossekallen er svart
som råka men kjem opp att
med ei kvit sky
på brystet.

I lufta glitrar
krystallar av rim
og pyntar meg
som eit rotfast tre.
Eg skyndar meg heim,
men fossekallen
dukkar igjen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar