(12. desember: Vintertilveret)
Fossekallen
ser at himmelen
speglar seg i straumen
og rømmer frå verda
og frosten og forsvinn
mellom rosa skyar.
Eg stoppar på brua,
og følger han med blikket,
boren av grå kvardag
mellom original
og kopi.
Fossekallen er svart
som råka men kjem opp att
med ei kvit sky
på brystet.
I lufta glitrar
krystallar av rim
og pyntar meg
som eit rotfast tre.
Eg skyndar meg heim,
men fossekallen
dukkar igjen.
Fossekallen
ser at himmelen
speglar seg i straumen
og rømmer frå verda
og frosten og forsvinn
mellom rosa skyar.
Eg stoppar på brua,
og følger han med blikket,
boren av grå kvardag
mellom original
og kopi.
Fossekallen er svart
som råka men kjem opp att
med ei kvit sky
på brystet.
I lufta glitrar
krystallar av rim
og pyntar meg
som eit rotfast tre.
Eg skyndar meg heim,
men fossekallen
dukkar igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar