Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 1. desember 2012

31

(1. desember: Advent)

 
Mens vi ventar
på eit nytt liv
får Ventemannen nøye seg
med å leve i livet han har

finne seg i at nissane
myldrar fram i sjukehuskorridoren
mens Maria frå Mjøndalen
rettar på hijaben

og vaggar fram
på veg til barselsavdelinga i herberget
forbi CT- og MR-røntgen
der Ventemannen sit i dvalemodus

og framsynte flagrar dei Vise Menn
rundt i kvite kappar og leitar med stetoskop
og strålesyn etter teikn til liv.
Ventemannen måkar seg ei råk

gjennom uendelege korridorar,
nysnø og handlegater og håper
han held ut til livet går vidare
på den andre sida av jul.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar