Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 4. desember 2012

28

(4. desember: H)

Dei svarte granene
sopar himmelen rein
for snø

oi, så blank og fin
han vart med stjerner på
og ein halvferdig måne

sjølv druknar granene nesten
i snø og ventar
på ein vind

som kan koste av dei
det verste.
Eg dreg pusten

heilt ned i magen
for ei stund
mens eg ventar

på det neste lågtrykket.

1 kommentar:

  1. Kaldt og klart er det for tida, og vi klager over kulda. Men det er godt å gå ute under et uendelig rom, puste djupt inn og kjenne på følelsen av å være en ørliten del av heilheta.

    SvarSlett