Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 22. mars 2012

285

(22. mars: Stor gutt, no)


















Stor gutt, no, førti år
og eg prøver å måle ut tida
i kalenderblad

tenker tilbake
på da du drog heimefrå
som attenåring for å prøve lykka
hadde det vori i mi tid
hadde du reist til sjøs

men det var i di tid
og du reiste berre til hovudstaden
for å erobre den virtuelle verda

den verda som ikkje finst,
men som du går ut og inn av
som det passar deg
og fortel meg om

når du er i mi tid
og vi er tre generasjonar guttar
som går i skogen,
leikar med barkebåtar,
og fiskar

det er ikkje alltid lett
å vera deg, det er ikkje alltid
lett å vera meg,
men du er stor gutt, no,
og du skal vita
at vi har berre ei tid
å dele og ingen kalender
å måle den ut i.
Lagt inn av kl.
Etiketter:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)