Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 9. desember 2012

23

(9. desember: Søndag)

 
Det snør
søndagssnø utan ein lyd,
dempa rekonvalesens
etter dagens dose medisin

og julebordet
med gode venner i natt.
Det snør
og eg måkar tunet.

Det snør
og vi slår ikkje på
verken radio eller TV.
Det snør

og vi har minnebrikka full
av dei gode samtalane
og unner oss ein søndagspause
frå all lyd.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , ,

1 kommentar:

  1. Unknown9. desember 2012 kl. 15:11

    En fredelig dag. Ikke noe stress, ikke noe støy. Til å med snømåkinga gjør godt for hodet og skrotten.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)