Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 8. desember 2012

24

(8. desember: Vintersol)

 






















Ho har tint
eit lite hakk
i snøfjella

skin på oss
ei kort, smertefri stund
når tabletten virkar

men maktar ikkje
å gjøra noko med isen
på fjorden.

Trøsta får vera
at sjølv i mørkret
held den svarte straumen

råka open
så himmelen aldri
blir heilt borte her nede

og julepyntar trea langs fjorden
med frostrøyk
så ho har noko

å glitre i
neste dag ho kjenner seg
sterk nok.

1 kommentar:

  1. En time sol i dag. Ei kort smertefri stund. Livet er mangfoldig.

    SvarSlett