Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 23. desember 2012

9

(23. desember: Nord for polarsirkelen)
 
Nett no
er livet vårt
nord for polarsirkelen

den raude sola
stig ikkje
over horisonten

men varmar himmelen
så godt ho kan
og set ild

på landet bak
fjella. Også vi
varmar kvarandre

som best vi kan
i mørketid og sno,
tenner alt vi har

av levande lys og feirar
håpet om redninga
frå døden og motet

til å halde fram
på den andre sida av jul
når alle har reist sin veg.

1 kommentar:

  1. Feirer jul i Bodø sammen med barnebarn. Så vidt noen dager med mørketid, men her jeg står opp til utsikt over Salten og Saltstraumen, er lyset er heilt spesielt bak fjella i sør. Det finnes lys når det er svart, også.

    SvarSlett